| guåhu | ضمير | I | Guåhu gaige pä'go. I am here now. |
|---|
| hagu | ضمير | you | Hagu che'lu-hu. You are my friend. |
|---|
| hita | ضمير | we | Hita manchocho' todo dia. We work every day. |
|---|
| siha | ضمير | they | Gaige siha gi eskuela. They are at school. |
|---|
| håfa | ضمير | what | Håfa na'an-mu? What is your name? |
|---|
| månu | ظرف | where | Månu i guma'? Where is the house? |
|---|
| ngåai | ظرف | when | Ngåai unguåtu? When will you come? |
|---|
| håyi | ضمير | who | Håyi enao na taotao? Who is that person? |
|---|
| sa håfa | ظرف | why | Sa håfa na triste hao? Why are you sad? |
|---|
| tai håfa | ظرف | how | Tai håfa un tungo'? How do you know? |
|---|
| guaha | فعل | to have | Guaha lepblo-ku. I have a book. |
|---|
| falagu | فعل | to go | Manfalagu hita gi eskuela. We go to school. |
|---|
| guåtu | فعل | to come | Guåtu gi guma'-hu. Come to my house. |
|---|
| li'e' | فعل | to see | Hu li'e' i pilan. I see the moon. |
|---|
| tungo' | فعل | to know | Hu tungo' enao na estoria. I know that story. |
|---|
| malago' | فعل | to want | Malago'-hu hanom. I want some water. |
|---|
| fåtinas | فعل | to make | Manfåtinas siha bonitu na pan. They make good bread. |
|---|
| chule' | فعل | to take | Chule' i lepblo guato gi gima'. Take the book home. |
|---|
| na'i | فعل | to give | Na'i yo' i lepblo. Give me the book. |
|---|
| sangan | فعل | to say | Sangan claro i na'an-mu. Say your name clearly. |
|---|
| aisa | فعل | to ask | Aisa i ma'estra pä'go. Ask the teacher now. |
|---|
| atan | فعل | to look | Atan i langet. Look at the sky. |
|---|
| chocho' | فعل | to work | Manchocho' siha kada manana. They work every morning. |
|---|
| kånno' | فعل | to eat | Kumåkånno' hita hinas kada dia. We eat rice daily. |
|---|
| gimen | فعل | to drink | Gimen i mangek na hanom pä'go. Drink cold water now. |
|---|
| maigo' | فعل | to sleep | Mumaigo' yanå-ña i patgon. The child sleeps early. |
|---|
| chochogue | فعل | to walk | Manchochogue hita gi eskuela. We walk to school. |
|---|
| falågu | فعل | to run | Manfalågu båba i palåo'an. The boy runs fast. |
|---|
| lese | فعل | to read | Hu lese este na lepblo. I read this book. |
|---|
| tugi' | فعل | to write | Tugi' i na'an-mu guini. Write your name here. |
|---|
| fino' | فعل | to speak | Manfino' CHamoru maolek siha. They speak Chamorro well. |
|---|
| hungok | فعل | to listen | Hungok i ma'estra. Listen to the teacher. |
|---|
| hungok | فعل | to hear | Hu hungok i musika. I hear the music. |
|---|
| gåsta | فعل | to buy | Mangåsta hita fresku na guihan. We buy fresh fish. |
|---|
| ayuda | فعل | to help | Ayuda si nanå-mu idagge. Help your mother today. |
|---|
| guiya | فعل | to love | Hu guiya i familian-hu. I love my family. |
|---|
| måtai | فعل | to die | Måtai i amko' na lahi. The old man died. |
|---|
| fananå'gue | فعل | to learn | Manfananå'gue i famagu'on gi eskuela. Children learn at school. |
|---|
| na'gue' | فعل | to teach | Ha na'gue' siha i famagu'on. They teach the children. |
|---|
| abri | فعل | to open | Abri gui slowly i petta. Open the door slowly. |
|---|
| serra | فعل | to close | Serra i petta pä'go. Close the door now. |
|---|
| taotao | اسم | person | Månnge' enao na taotao. That person is kind. |
|---|
| låhi | اسم | man | Atto i låhi. The man is tall. |
|---|
| palao'an | اسم | woman | Måkchas i palao'an. The woman is strong. |
|---|
| patgon | اسم | child | Mumaigo' i patgon. The child is sleeping. |
|---|
| patgon låhi | اسم | boy | Manfalågu gi halom i patgon låhi. The boy runs outside. |
|---|
| patgon palao'an | اسم | girl | Maolek ha lese i patgon palao'an. The girl reads well. |
|---|
| familia | اسم | family | Dångkolo i familian-hu. My family is large. |
|---|
| nanå | اسم | mother | Ha kukå i hinas si nanå-hu. My mother cooks rice. |
|---|
| tatå | اسم | father | Manchocho' guini si tatå-hu. My father works here. |
|---|
| amigu | اسم | friend | |
|---|
| guma' | اسم | house | Nuebu i guma'. The house is new. |
|---|
| gima' | اسم | home | Manfalagu hita para gima'. We are going home. |
|---|
| eskuela | اسم | school | Hånear i eskueva. The school is nearby. |
|---|
| siudåt | اسم | city | Dångkolo este na siudåt. This city is big. |
|---|
| kalle | اسم | street | Ancho i kalle. The street is long. |
|---|
| kuåtto | اسم | room | Dikike' i kuåtto. The room is small. |
|---|
| tiempo | اسم | time | Malisngon i tiempo. Time moves very quickly. |
|---|
| dia | اسم | day | Mauleg na dia idagge. Today is a good day. |
|---|
| puenge | اسم | night | Mañaina i puenge. The night is quiet. |
|---|
| manåna | اسم | morning | Mangkek este na manåna. This morning is cool. |
|---|
| pues tåtde | اسم | evening | |
|---|
| simåna | اسم | week | Månggon este na simåna. This week is busy. |
|---|
| mes | اسم | month | Månggon i siguente na mes. Next month is busy. |
|---|
| såkkan | اسم | year | Importånte este na såkkan. This year is important. |
|---|
| idagge | ظرف | today | Hu chocho' idagge ha'. I work today only. |
|---|
| agupa' | ظرف | tomorrow | Manfalagu hita agupa'. We will go tomorrow. |
|---|
| nigue' | ظرف | yesterday | |
|---|
| pä'go | ظرف | now | Guåtu guini pä'go. Come here now. |
|---|
| atdao | اسم | sun | Mångotgot i atdao. The sun is hot. |
|---|
| pilan | اسم | moon | Manmetgot i pilan. The moon is bright. |
|---|
| pulan | اسم | star | Manmetgot enao na pulan. That star is bright. |
|---|
| langet | اسم | sky | Asules i langet. The sky is blue. |
|---|
| tano' | اسم | earth | I tano' i gima'-ta. The earth is our home. |
|---|
| guafi | اسم | fire | Mångotgot i guafi. The fire is hot. |
|---|
| hanom | اسم | water | Mangkek i hanom. The water is cold. |
|---|
| uchan | اسم | rain | Måkchas i uchan. The rain is strong. |
|---|
| pånglao | اسم | wind | Måkchas i pånglao. The wind is strong. |
|---|
| tronkon | اسم | tree | Atto i tronkon. The tree is tall. |
|---|
| flores | اسم | flower | Bonita i flores. The flower is beautiful. |
|---|
| såso' | اسم | mountain | Tåya' i såso'. The mountain is high. |
|---|
| tasi | اسم | sea | Mametgot i tasi. The sea is calm. |
|---|
| na'taotao | اسم | food | |
|---|
| pan | اسم | bread | Fresku i pan. The bread is fresh. |
|---|
| hinas | اسم | rice | Mångotgot i hinas. The rice is hot. |
|---|
| gå'ga' | اسم | meat | |
|---|
| guihan | اسم | fish | Fresku i guihan. The fish is fresh. |
|---|
| åggai | اسم | egg | Mapoka' i åggai. The egg is broken. |
|---|
| leche | اسم | milk | Mangkek i leche. The milk is cold. |
|---|
| fruta | اسم | fruit | Mames este na fruta. This fruit is sweet. |
|---|
| té | اسم | tea | Mångotgot i té. The tea is hot. |
|---|
| kåfe | اسم | coffee | Måkchas i kåfe. The coffee is strong. |
|---|
| ilao | اسم | head | |
|---|
| måtå | اسم | eye | |
|---|
| talanga | اسم | ear | |
|---|
| pachot | اسم | mouth | Abri i pachot-mu. Open your mouth wide. |
|---|
| agaga' | اسم | nose | |
|---|
| kanåi | اسم | hand | |
|---|
| acha' | اسم | foot | |
|---|
| korason | اسم | heart | |
|---|
| na'an | اسم | name | Maria i na'an-hu. My name is Maria. |
|---|
| lepblo | اسم | book | Nuebu este na lepblo. This book is new. |
|---|
| palåbra | اسم | word | Importånte enao na palåbra. That word is important. |
|---|
| fino' | اسم | language | Månnge' na fino' i CHamoru. Chamorro is a language. |
|---|
| salåppe' | اسم | money | |
|---|
| chocho' | اسم | work | Metgot i che'cho'-hu. My work is hard. |
|---|
| guinaiya | اسم | love | Importånte un dangkolo i guinaiya. Love is very important. |
|---|
| musika | اسم | music | Bonita i musika. The music is beautiful. |
|---|
| estoria | اسم | story | Magahet enao na estoria. That story is true. |
|---|
| kosas | اسم | thing | Nuebu enao na kosas. That thing is new. |
|---|
| lina'la' | اسم | life | Bonita i lina'la'. Life is beautiful. |
|---|
| petta | اسم | door | Mababa i petta. The door is open. |
|---|
| lamasa | اسم | table | |
|---|
| siyan | اسم | chair | Mångko' i siyan. The chair is old. |
|---|
| kåttun | اسم | car | |
|---|
| maolek | صفة | good | Maolek este na na'taotao. This food is good. |
|---|
| ti maolek | صفة | bad | Ti maolek enao na pan. That bread is bad. |
|---|
| dångkolo | صفة | big | Dångkolo i guma'. The house is big. |
|---|
| dikike' | صفة | small | Dikike' i kuåtto. The room is small. |
|---|
| nuebu | صفة | new | |
|---|
| amko' | صفة | old | Amko' enao na guma'. That house is old. |
|---|
| ancho | صفة | long | |
|---|
| tago | صفة | high | |
|---|
| mångotgot | صفة | hot | Mångotgot i té. The tea is hot. |
|---|
| mangkek | صفة | cold | Mangkek i hanom. The water is cold. |
|---|
| magof | صفة | happy | Magof i patgon. The child is happy. |
|---|
| triste | صفة | sad | |
|---|
| bonita | صفة | beautiful | Bonita i flores. The flower is beautiful. |
|---|
| fásil | صفة | easy | Fásil este na che'cho'. This work is easy. |
|---|
| metgot | صفة | hard | Metgot este na che'cho'. This work is hard. |
|---|
| båba | صفة | fast | |
|---|
| magåhet | صفة | right | |
|---|
| importånte | صفة | important | Importånte este na lepblo. This book is important. |
|---|
| magåhet | صفة | true | Magåhet enao na estoria. That story is true. |
|---|
| bula | صفة | full | |
|---|
| mamåhlao | صفة | empty | |
|---|
| pågu | صفة | young | |
|---|
| måkchas | صفة | strong | |
|---|
| agaga' | صفة | red | Agaga' i flores. The flower is red. |
|---|
| asules | صفة | blue | Asules i langet. The sky is blue. |
|---|
| betde | صفة | green | Betde i tronkon. The tree is green. |
|---|
| amariyu | صفة | yellow | Amariyu i flores. The flower is yellow. |
|---|
| acha'k | صفة | black | |
|---|
| åtbot | صفة | white | Åtbot i leche. The milk is white. |
|---|
| hunggan | حَرفُ نِداء | yes | Hunggan, prontu yu'. Yes, I am ready. |
|---|
| åhe' | حَرفُ نِداء | no | Åhe', ti idagge. No, not today. |
|---|
| ti | ظرف | not | |
|---|
| yan | رابطة | and | Prontu i pan yan i hinas. Bread and rice are ready. |
|---|
| pat | رابطة | or | Mauleg i té pat i kåfe. Tea or coffee is fine. |
|---|
| lao | رابطة | but | |
|---|
| yanggen | رابطة | if | |
|---|
| sa' | رابطة | because | |
|---|
| yan | حرف جر | with | |
|---|
| tåya' | حرف جر | without | |
|---|
| para | حرف جر | for | |
|---|
| ginen | حرف جر | from | |
|---|
| guato | حرف جر | to | |
|---|